Meny

MENY

Søk

SØK

Festspillene i Elverum FiE
Meny

MENY

Nyttårskonserten 2019

Symfoniene er skrevet for 200 år siden. Solistene er unge stjerner: Guro Kleven Hagen, fiolin og Eivind Ringstad, bratsj. Ungdomssymfonikerne er unge talenter fra inn- og utland. Under ledelse av Johannes Gustavsson kan vi forvente en nyttårskonsert med ungdommelig friskhet og glød.

.
Franz Schubert (1797–1828) ble født og døde i Wien. Hans Ufullendte symfoni har fått tilnavnet fordi den kun består av to satser og ikke ble ferdigstilt fra komponistens hånd. I tillegg til den hurtige førstesatsen og den rolige andresatsen, finnes det også 20 takter som en begynnelse på en tredje sats, Scherzo. Verket ble først funnet etter hans død og urfremført i 1865 i Wien. Schubert ble alvorlig syk i 1822. Dette påvirket naturlig nok musikken, og han økte produksjonen for å rekke å skrive alt han hadde på hjertet. Det er i denne perioden han skrev på symfonien som i senere tid blir omtalt som Den ufullendte. Symfonien regnes for å være en av de første romantiske symfoniene, noe vi hører med lange, sangbare og drømmende melodier, samt bruk av en rikere instrumentasjon og klangfargepalett.

Det er fortsatt en stor gåte hvorfor Schubert aldri skrev ferdig symfonien, da han i 1826 fullførte en annen symfoni i fire satser. Det menes at kanskje hadde han utbrodert alle sine intensjoner i de to første satsene, eller at han kanskje ble avbrutt av sykdom. En teori er også at skissen til en fjerdesats ble brukt som en entrácte til scenemusikken han skrev til Rosamunde. Det hele er og forblir en stor gåte.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) sitt verk Sinfonia Concertante ble strengt tatt ikke komponert i Wien, men i Salzburg i 1779. Mozart flyttet til Wien først to år senere i 1781, mot farens vilje, for å ta opp konkurransen med de største mestrene.

Mozart hadde tidligere eksperimentert med å skrive verk for flere soloinstrumenter, men  Sinfonia Concertante for solofiolin og solobratsj stikker seg ut, og har blitt stående som det største og en av de vakreste solokonserter for strykere som han skrev. Verket, som tittelen antyder, krysser grensen mellom en symfoni og solokonsert, og han utforsker ikke bare dialogen mellom orkester og solist, men også mellom de to solistene. Klangfargen i verket er rik, og det er en moden Mozart vi hører. Gjennom hele sitt virke hadde Mozart en forkjærlighet for bratsjen, noe som kommer til uttrykk på to ulike måter i Sinfonia Concertante. For det første deler han bratsjgruppen i orkesteret i to ulike stemmer, slik at den mørke melankolske klangfargen blir noe mer dominerende og harmoniseringen blir rikere. For det andre er solobratsjstemmen originalt skrevet i D-dur, mens verket går i Ess-dur. Det er altså meningen at solobratsjisten skal stemme instrumentet en halvtone høyere, noe som skaper en litt klarere og lysere klang, og som skal matche bedre til den mer gjennomtrengende fiolinklangen. I tillegg blir bratsjens klang mer åpen, da den kan ta i bruk flere åpne strenger og deres overtoner. Dette gjennomføres ikke alltid i dag på moderne instrumenter, men var en virkningsfull effekt på datidens instrumenter.

Symfoni nr. 5 av Ludwig van Beethoven (1770–1827) er et av musikkhistoriens mest kjente verk og trenger nesten ingen nærmere beskrivelse. Tilnavnet «skjebnesymfonien» ble gitt av biografen Anton Schindler, da verket sies å skildre menneskets kamp med skjebnen. Symfonien ble fremført første gang i 1808 i Theater an der Wien. Symfonien har fire satser og det karakteristiske åpningsmotivet gjennomsyrer hele første sats og preger også resten av verket. Symfonien går i den skjebnetunge tonearten c-moll, men kampen forløses i sistesatsen som går i C-dur. Beethoven slet på denne tiden med stadig tiltakende døvhet, samtidig som det var stor politisk uro i Wien, så kampen mot skjebnen var nok noe som stod sentralt.

lukk